pitter patter goes my heart
uten at det beveger seg i verken den ene eller andre retningen. Det er som om jeg har stoppet opp midt i livet mens verden beveger seg i fast forward rundt meg. Jeg ser meg selv i svart-hvitt i et hav av myldrende farger som kun utgjør streker i horisonten rundt meg, så fort beveger de seg. Jeg prøver å flyte inn i mylderet, men alt går så fort, stadig fortere, som et dragsug. Så jeg fortsetter å stå som forsteinet, lurer på når det var at jeg mista grepet og falt ut. Om det går an å komme seg inn igjen.
Ting er aldri sånn man tror. Fargene flyter sammen rundt meg, jeg klarer ikke lenger se hva som er hva. Til slutt vet jeg ikke om det er jeg eller tiden som står stille.
Det eneste jeg vet er at det er ensomt å stå på utsiden.
Ting er aldri sånn man tror. Fargene flyter sammen rundt meg, jeg klarer ikke lenger se hva som er hva. Til slutt vet jeg ikke om det er jeg eller tiden som står stille.
Det eneste jeg vet er at det er ensomt å stå på utsiden.
el conquistador
He came, he saw, he conquered.
Så: stillheten etterpå.
Og tomhet.
Så: stillheten etterpå.
Og tomhet.
dagens sitat 4:
"Jeg sover så lett at jeg våkner av min egen fis."
dagens sitat 3:
" (..) har umoralske ugler i mosen."
The owls are not what they seem, eller åssen?
The owls are not what they seem, eller åssen?
dagens sitat 2:
"Det er mange fellesnevnere mellom kropp og sjel. For eksempel at begge liker boller."
dagens sitat:
"Åå, jeg skulle ønske det gikk an å spise smågodt mens man sover."
Effektiviteten lenge leve.
Effektiviteten lenge leve.
forspilt sjanse?
(Jag vågade aldrig hålla din hand
Vi är inte såna som i slutet får varann)
Om du vill ha mig,
nu kan du få mig så lätt
Kanskje
Vi är inte såna som i slutet får varann)
Om du vill ha mig,
nu kan du få mig så lätt
Kanskje
familietre
Jeg har to koner, hvorav den ene også er gift med min mann. Min og min kones trofaste sviresøster er gift med min manns fetter. Min tidligere kollegas kjære er kollega med min andre kone. Jeg og min kone har et felles hjertebarn bestående av min gamle venninne og hennes gamle venn. Jeg og mine to koner har også en tredje kone, som jeg møtte gjennom min ene kone og som har bodd sammen med meg og min andre kone. Vår tredje kone pleier å arrangere utflukter for oss, våre koner og menn. Jeg elsker dem alle. Sammen tør jeg påstå at vi er one big happy extended family.
høstpoet
Er ikke høsten tiden for å bli tatt med storm? Istedet sitter jeg alene og ser filmdrømmer etter filmdrømmer gå i oppfyllelse.
Jeg trenger en søndagskjæreste, men er ensom, motløs og mandagsforelska.
Jeg trenger en søndagskjæreste, men er ensom, motløs og mandagsforelska.
akutt lei
B-L-Æ-R-G-H!
Sånn. Dagens.
Sånn. Dagens.
moon sequel
And when I talked to my friends
And found out that you're having fun
That you're swallowing life
That you're in the sun
That you're fucking around
You're growing a new one
I bellow out my voice
I yell out loud
I have my shirt off in front of a crowd
I tell them about you, and how you're gone..
But in my lying
Don't I have you in my mind the entire time
Yeah, I can leave all the places we went
But I can't leave without my bones you bent
So I hobble along
And now it's me who's gone
And now it's me who has your fear of opening hearts
And all the false starts we could tear apart
With this deep gouging biting back
With this way that you get all my friends in the sack
But whats left?
I scream as I look up at night
Where the novelty has worn off of your light
What gives? and I roll on the ground
Who cares? I yell and there's no answering sound
And there's nobody around
And then my answer was found.
And found out that you're having fun
That you're swallowing life
That you're in the sun
That you're fucking around
You're growing a new one
I bellow out my voice
I yell out loud
I have my shirt off in front of a crowd
I tell them about you, and how you're gone..
But in my lying
Don't I have you in my mind the entire time
Yeah, I can leave all the places we went
But I can't leave without my bones you bent
So I hobble along
And now it's me who's gone
And now it's me who has your fear of opening hearts
And all the false starts we could tear apart
With this deep gouging biting back
With this way that you get all my friends in the sack
But whats left?
I scream as I look up at night
Where the novelty has worn off of your light
What gives? and I roll on the ground
Who cares? I yell and there's no answering sound
And there's nobody around
And then my answer was found.
vår, ittsænt
Det er vår, ittsænt, når markblomsten veks fra grøftekanten, når lufta er frisk og varm på samma ti', når kvinnfolka begynner å skrelle ta seg klea på åpen gate, når du må gå i sikksakk mellom barnevogner og sykler for å komme deg noe sted, når folk drekk utepils over en lav sko, når du kjenner lukten av grilling og når alle ser nypulte og nyforelska ut når du treffer dom. Det er vår, ittsænt.
28. mai 2008
Sitter omgitt av stillhet, den mest naturlige stillheten som finnes; hele naturens lydspekter som i det mekaniserte industrisamfunnet ikke lenger liksom kvalifiserer som lyd, men heller akkurat dét - stillhet. Stillhet fra støyen som ubønnhørlig driver oss videre i hverdagen, som kontinuerlig minner oss om at vi må forholde oss til de påtvingende begrepene tid og utvikling. Støyen som stadig puster oss i nakken og hvisker at vi ikke har tid, vi har ikke tid til å stoppe og lytte etter stillheten.
Har selvfølgelig musikk på ørene, svalende musikk under store tette øretelefoner. Jeg er redd stillheten. Som et resultat av min uungåelige deltakelse i ovennevnte tvangstrøye av en samfunnsform har jeg blitt redd for stillheten. Hvor ironisk er det ikke at det som egentlig er naturlig i realiteten har blitt til noe unaturlig for de som egentlig er barn av det naturlige?
Jeg inntar rollen som Betrakteren mens jeg sitter og fornekter stillheten.
...
Har selvfølgelig musikk på ørene, svalende musikk under store tette øretelefoner. Jeg er redd stillheten. Som et resultat av min uungåelige deltakelse i ovennevnte tvangstrøye av en samfunnsform har jeg blitt redd for stillheten. Hvor ironisk er det ikke at det som egentlig er naturlig i realiteten har blitt til noe unaturlig for de som egentlig er barn av det naturlige?
Jeg inntar rollen som Betrakteren mens jeg sitter og fornekter stillheten.
...
om å åpne og lukke dører
"Lately" er en ulidelig klisjéaktig måte å starte et innlegg på, men trallala, jeg er vel ikke akkurat viden kjent for å unngå klisjeene.
I det siste har jeg altså tatt meg selv i å filosofere over dører som står på gløtt, som naturligvis er en metafor for ubestemmelighet, ambivalens og kanskje til og med konfliktskyhet. I mitt så langt korte men begivenhetsrike liv har jeg åpna mange dører. Jeg har sikkert lukket noen også, men langt flere har blitt slengt tilbake rett i trynet mitt. Det er liksom en grei deal: noen sier stopp. Hadetbra. Takk og farvel. Ofte kjipt, men om ikke annet en ærlig sak. Og antakeligvis mot nok til å ta et personlig grep om noe uungåelig allikevel.
Men anyways. Her har jeg altså traska meg gjennom livet og lagt igjen et spor av åpne dører i kjølvannet. Ting jeg ikke riktig har tatt stilling til (eller er det dét jeg kanskje har?) og ting jeg ikke riktig ønsker å avskrive, tross (eller på grunn av?) ovennevnte. Om dørene ikke er vidåpne står de iallefall på gløtt. Aldri helt lukket. Aldri helt åpnet heller. Man kan bli gal av mindre.
Noen ganger er jeg redd for at jeg har latt noe virkelig bra glippe gjennom fingrene. Men på den annen side har det ikke kommet og innhentet meg heller. Så hva er egentlig riktig å gjøre? Hvilken vei bør døra svinge?
I det siste har jeg altså tatt meg selv i å filosofere over dører som står på gløtt, som naturligvis er en metafor for ubestemmelighet, ambivalens og kanskje til og med konfliktskyhet. I mitt så langt korte men begivenhetsrike liv har jeg åpna mange dører. Jeg har sikkert lukket noen også, men langt flere har blitt slengt tilbake rett i trynet mitt. Det er liksom en grei deal: noen sier stopp. Hadetbra. Takk og farvel. Ofte kjipt, men om ikke annet en ærlig sak. Og antakeligvis mot nok til å ta et personlig grep om noe uungåelig allikevel.
Men anyways. Her har jeg altså traska meg gjennom livet og lagt igjen et spor av åpne dører i kjølvannet. Ting jeg ikke riktig har tatt stilling til (eller er det dét jeg kanskje har?) og ting jeg ikke riktig ønsker å avskrive, tross (eller på grunn av?) ovennevnte. Om dørene ikke er vidåpne står de iallefall på gløtt. Aldri helt lukket. Aldri helt åpnet heller. Man kan bli gal av mindre.
Noen ganger er jeg redd for at jeg har latt noe virkelig bra glippe gjennom fingrene. Men på den annen side har det ikke kommet og innhentet meg heller. Så hva er egentlig riktig å gjøre? Hvilken vei bør døra svinge?
spontaneous prose:
- Scribbled secret notebooks, and wild typewritten pages, for yr own joy
- Submissive to everything, open, listening
- Try never get drunk outside your own house
- Be in love with your life
- Something that you feel will find its own form
- Be crazy dumbsaint of the mind
- Blow as deep as you want to blow
- Write what you want bottomless from bottom of the mind
- The unspeakable visions of the individual
- No time for poetry but exactly what is
- Visionary tics shivering in the chest
- In tranced fixation dreaming upon object before you
- Remove literary, grammatical and syntactical inhibition
- Like Proust be an old teahead of time
- Telling the true story of the world in interior monolog
- The jewel center of interest is the eye within the eye
- Write in recollection and amazement for yrself
- Work from pithy middle eye out, swimming in language sea
- Accept loss forever
- Believe in the holy contour of life
- Struggle to sketch the flow that already exists intact in mind
- Don't think of words when you stop but to see picture better
- Keep track of every day the date emblazoned in yr morning
- No fear or shame in the dignity of yr experience, language & knowledge
- Write for the world to read and see yr exact pictures of it
- Bookmovie is the movie in words, the visual American form
- In praise of Character in the Bleak inhuman Loneliness
- Composing wild, undisciplined, pure, coming in from under, crazier the better
- You're a Genius all the time
- Writer-Director of Earthly movies Sponsored & Angeled in Heaven
(Jack Kerouac)
