the kind of kid who goes down chutes too narrow

fra 2004 til 2011 -

 

for ever asshole.

or so they say anyway.

 

Nytt år, ny bonanza. To make benefit the Glorious Nation of Kazakhstan. Osv, etc.

The Seven Rules of Nationalism
(a beginner´s guide to ethnic politics)

1. If an area was ours for 500 years and yours for 50 years, it should belong to us - you are merely occupiers.

2. If an area was yours for 500 years and ours for 50 years, it should belong to us - borders must not be changed.

3. If an area belonged to us 500 years ago but never since then, it should belong to us - it is the Cradle of our Nation.

4. If a majority of our people live there, it must belong to us - they must enjoy the right of self-determination.

5. If a minority of our people live there, it must belong to us - they must be protected against your oppression.

6. All of the above rules apply to us but not to you.

7. Our dream of greatness is Historical Necessity, yours is Facism.

- Unknown

- men noen ganger vet jeg ikke helt hvordan jeg skal bruke det.

Dystopisk.

Om ambisjoner, sjalusi, forvirring og savn. Og de cirka tre millioner nyansene imellom.

 

Tbc.

Når man plutselig blir sugd inn i den gode gamle bobla av store følelser hvor man er gode gamle frida med hjertet i hånden igjen, som synes at Oslo i regnvær er det tristeste som finnes, sufjan er det tristeste som finnes, forspilte muligheter og retrospekt er det tristeste som finnes, åpne dører/lukkede dører er det tristeste som finnes, alenehet er det tristeste som finnes, mandag er det tristeste som finnes, tirsdag også for øvrig, tomt hus er det tristeste som finnes (dog det er jo ikke tomt så lenge jeg er her), høstvind, natt, trommer med klang, fremtiden, weathervanes, peace and løv, ens ungdommelige ambisjoner og aspirasjoner, høye blokker og bylys, lave leilighetskomplekser og mangel på bylys, alt er egentlig bare trist og hjerteskjærende, på samme måte som det var den gang da (men ikke lenger hver gang når, prise oss lykkelige for dét). Før jeg klyper meg selv i armen for å huske på at dét, alt, egentlig er ganske fint, og at tristheten sannsynligvis ligger i bunnen av den halve vinflaska som står ensom igjen på bordet.

"It's just a life story, so there's no climax."

og hvordan havna jeg egentlig her?

Det føltes ganske skjellsettende å gjenoppdage meg selv som sådan, bli sugd rett inn i den gang da som ikke lenger er hver gang når, oppleve at tiden faktisk beveger seg, selv om det noen ganger føles som om pauseknappen er trykket inn og alle elementer av progresjon og tilværelse generelt har gått i hi. Hvor ble jeg av, eller kanskje mer spesifikt, hvem ble jeg?

Og som de kategorisk har blitt det siste året, blir ord nok en gang for store, eller for små, til å gi seg i kast med spørsmålet. Så jeg nøyer meg med livstegnet; et lite pip om at jeg fortsatt er her. Bloggen er ikke død, den har bare sovna. Og jeg er fortsatt meg, dypt her inne. Jeg har ikke glemt meg.

uten at det beveger seg i verken den ene eller andre retningen. Det er som om jeg har stoppet opp midt i livet mens verden beveger seg i fast forward rundt meg. Jeg ser meg selv i svart-hvitt i et hav av myldrende farger som kun utgjør streker i horisonten rundt meg, så fort beveger de seg. Jeg prøver å flyte inn i mylderet, men alt går så fort, stadig fortere, som et dragsug. Så jeg fortsetter å stå som forsteinet, lurer på når det var at jeg mista grepet og falt ut. Om det går an å komme seg inn igjen.

Ting er aldri sånn man tror. Fargene flyter sammen rundt meg, jeg klarer ikke lenger se hva som er hva. Til slutt vet jeg ikke om det er jeg eller tiden som står stille.

Det eneste jeg vet er at det er ensomt å stå på utsiden.

He came, he saw, he conquered.

Så: stillheten etterpå.
Og tomhet.

"Jeg sover så lett at jeg våkner av min egen fis."

" (..) har umoralske ugler i mosen."

The owls are not what they seem, eller åssen?

"Det er mange fellesnevnere mellom kropp og sjel. For eksempel at begge liker boller."

"Åå, jeg skulle ønske det gikk an å spise smågodt mens man sover."

Effektiviteten lenge leve.

(Jag vågade aldrig hålla din hand
Vi är inte såna som i slutet får varann)

Om du vill ha mig,
nu kan du få mig så lätt

Kanskje

Jeg har to koner, hvorav den ene også er gift med min mann. Min og min kones trofaste sviresøster er gift med min manns fetter. Min tidligere kollegas kjære er kollega med min andre kone. Jeg og min kone har et felles hjertebarn bestående av min gamle venninne og hennes gamle venn. Jeg og mine to koner har også en tredje kone, som jeg møtte gjennom min ene kone og som har bodd sammen med meg og min andre kone. Vår tredje kone pleier å arrangere utflukter for oss, våre koner og menn. Jeg elsker dem alle. Sammen tør jeg påstå at vi er one big happy extended family.