i see a darkness
well you're my friend
(it's what you told me)
and can you see
(what's inside of me)
many times
we've been out drinking
and many times
we've shared our thoughts
but did you ever, ever notice
the kind of thoughts I got
and that I see a darkness
(it's what you told me)
and can you see
(what's inside of me)
many times
we've been out drinking
and many times
we've shared our thoughts
but did you ever, ever notice
the kind of thoughts I got
and that I see a darkness
soviet kitsch
Skattejakt.
Kiste og knokler og spade og sjørøverflagg. Blod-Svante og Jokke med kniven.
Et eventyr for den lenge eventyrlystne, som kastet seg på utfordringen med iver og begeistring. Kart, kart, quo vadis?
Det var ikke før jeg sto med rompa ut fra en busk bak en benk i en park med en forseglet skatt mellom hendene at jeg skjønte det:
Jeg er soviet kitsch. I all sin enkelhet, eller kompliserthet, hva det enn måtte innebære.
Det traff meg som et slag i bakhodet, og alle impulser skrek det på en gang.
Jeg er soviet kitsch. At jeg ikke hadde oppdaget det tidligere!
Så falt jeg sannelig litt in løøv. Med regina spektor, skrivemaskina og dens mystiske opphavsperson.
Kiste og knokler og spade og sjørøverflagg. Blod-Svante og Jokke med kniven.
Et eventyr for den lenge eventyrlystne, som kastet seg på utfordringen med iver og begeistring. Kart, kart, quo vadis?
Det var ikke før jeg sto med rompa ut fra en busk bak en benk i en park med en forseglet skatt mellom hendene at jeg skjønte det:
Jeg er soviet kitsch. I all sin enkelhet, eller kompliserthet, hva det enn måtte innebære.
Det traff meg som et slag i bakhodet, og alle impulser skrek det på en gang.
Jeg er soviet kitsch. At jeg ikke hadde oppdaget det tidligere!
Så falt jeg sannelig litt in løøv. Med regina spektor, skrivemaskina og dens mystiske opphavsperson.
plopp!
Dette var lyden av bobla som sprakk og hverdagen som sneik seg tilbake.
the end of an era
.. men egentlig bare begynnelsen.
to liv moetes i morgen klokka halv tre. faktisk akkurat klokka halv tre. fra klokka halv tre til klokka halv tre befinner de seg et sted mellom to verdener. i to timer, fra klokka halv tre til klokka halv tre, er alle tre et eller annet sted utenfor hele systemet med tid, et eller annet sted hvor tiden ikke eksisterer, eller kanskje staar stille.
Verden er jo bygget opp rundt akkurat dette med tid. kanskje er det rett og slett slik at disse tre menneskene i disse to timene ganske enkelt forsvinner fra verdens overflate, altsaa fra verden slik vi kjenner den?
Slik en innovativ maate aa reise paa - aa reise i tid, men uten tid. en merkelig ambivalent foelelse.
Fortiden er imidlertid en tid de har eksistert i. Hun setter sin lit til minnene, og til fremtiden. At det bare er begynnelsen. Life has yet to come.
to liv moetes i morgen klokka halv tre. faktisk akkurat klokka halv tre. fra klokka halv tre til klokka halv tre befinner de seg et sted mellom to verdener. i to timer, fra klokka halv tre til klokka halv tre, er alle tre et eller annet sted utenfor hele systemet med tid, et eller annet sted hvor tiden ikke eksisterer, eller kanskje staar stille.
Verden er jo bygget opp rundt akkurat dette med tid. kanskje er det rett og slett slik at disse tre menneskene i disse to timene ganske enkelt forsvinner fra verdens overflate, altsaa fra verden slik vi kjenner den?
Slik en innovativ maate aa reise paa - aa reise i tid, men uten tid. en merkelig ambivalent foelelse.
Fortiden er imidlertid en tid de har eksistert i. Hun setter sin lit til minnene, og til fremtiden. At det bare er begynnelsen. Life has yet to come.
stop and smell the flowers
Jeg begynner aa innse dette:
noen ganger maa man bare stop and smell the flowers.
Som naar det er solskinn, snart sommer, og man foeler at livet, til tross dets lunefulle innfall og omveier, egentlig er ganske bra.
Gi seg selv tiden til aa puste inn den friske lufta og all energien. Blomstene lukter ganske godt, de.
noen ganger maa man bare stop and smell the flowers.
Som naar det er solskinn, snart sommer, og man foeler at livet, til tross dets lunefulle innfall og omveier, egentlig er ganske bra.
Gi seg selv tiden til aa puste inn den friske lufta og all energien. Blomstene lukter ganske godt, de.
elg i solnedgang
Det var vin og det var sang. Det var latter natten lang. Det var troll og det var tusser. Det var troender og det var russer.
roy-aagovna og geir-torovna sterkt inspirert av sin dyriske naturarv fra steinalderen av: the art of reproduction. mohaaaa.
roy-aagovna og geir-torovna sterkt inspirert av sin dyriske naturarv fra steinalderen av: the art of reproduction. mohaaaa.
visdomsord fra nord-troms (birger viser sitt sanne jeg)
"Når man drar på åran' så må man lægg inn åran."
Enda saa godt at Mikkel veit naar det er mat.
Enda saa godt at Mikkel veit naar det er mat.
lösningen paa mysteriet
Tilbake i virkeligheten var det en spennende dag i Dekabristov 6. Kidsa var hakket naermere pensjonisttilvaerelsen, dedoshka hadde returnert (om enn for kort tid), oel stod paa bordet, og i kveld skulle Han komme. Kanskje. Man visste riktignok aldri med disse mannfolka, men ordet paa gata var at Han kom. Mysteriemannen. Han de ikke hadde sett paa ti aar. For de smaa var jo ti aar nesten et helt liv.
Spenningen var til aa ta og foele paa. Ville de lose traadene knytte seg? Ville de endelig faa lösningen paa mysteriet som saa lenge hadde herjet to smaa hoder i Dekabristov 6?
Kanskje mest av alt er kjaerligheten det stoerste mysteriet, mente vigdis. Var det en ting hun ikke forstod seg paa, saa var det den. Men hvorfor bry hodet med slikt naar det finnes mysterier som Akkurat Dette aa tenke paa?
Spenningen var til aa ta og foele paa. Ville de lose traadene knytte seg? Ville de endelig faa lösningen paa mysteriet som saa lenge hadde herjet to smaa hoder i Dekabristov 6?
Kanskje mest av alt er kjaerligheten det stoerste mysteriet, mente vigdis. Var det en ting hun ikke forstod seg paa, saa var det den. Men hvorfor bry hodet med slikt naar det finnes mysterier som Akkurat Dette aa tenke paa?
slutten eller begynnelsen?
Döden er en ensom affaere. Ingen kan bryte inn, ingen kan stoppe, hensynsloes som et tog uten bremser. Den moetes i ensomhet, og levner menneskene maktesloese. Det vaerste med döden er akkurat ensomheten, og uvitenheten knyttet til den. Er man redd?
Jeg haaper han ikke var redd.
Har man vondt?
Jeg haaper det gikk smertefritt.
Det er ogsaa vondt aa vaere den som er igjen. De som sitter igjen kan ingenting gjoere, annet enn aa hedre minnet og feire livet. Noen ganger skulle man oenske tiden kunne stoppe og dvele litt, minnes, selv om tiden aldri kan dvele nok ved et liv som har vaert.
Döden er liksom saa endelig, men noen hevder den slett ikke er slutten, men derimot begynnelsen. Jeg haaper de har rett.
Jeg haaper han ikke var redd.
Har man vondt?
Jeg haaper det gikk smertefritt.
Det er ogsaa vondt aa vaere den som er igjen. De som sitter igjen kan ingenting gjoere, annet enn aa hedre minnet og feire livet. Noen ganger skulle man oenske tiden kunne stoppe og dvele litt, minnes, selv om tiden aldri kan dvele nok ved et liv som har vaert.
Döden er liksom saa endelig, men noen hevder den slett ikke er slutten, men derimot begynnelsen. Jeg haaper de har rett.
bridge over roger waters
Maanen lyste klart over tre smaa sauer paa den uendelige ansamlingen av vanndraaper som buktet seg gjennom og forbi byens mest bortgjemte kriker og kroker. Broer som foerte til stadig nye, ukjente steder, og opplyste kupler med en aura av historie rundt seg. Under universet og tre ulltepper banket tre smaa sauehjerter i takt, og tenkte at det slett ikke var saa ille aa vaere sau, her, i dag. Selv Hun synes det var romantisk, selv om romantikken i dens amoroese forstand for hennes del var fravaerende. Det var noe med dette med foelelsen av aa vaere levende, og, i en eller annen forstand, fri.
Broene aapnet seg og Varulf Andre bestemte seg for aa kjoere baat paa elva, som han saa fint sa. Svetlana sov trygt og tungt, for lengst tapt i droemmelandskapet, mens Lennart noet medbragt troender.
Black bird singing in the dead of night.
Broene aapnet seg og Varulf Andre bestemte seg for aa kjoere baat paa elva, som han saa fint sa. Svetlana sov trygt og tungt, for lengst tapt i droemmelandskapet, mens Lennart noet medbragt troender.
Black bird singing in the dead of night.
ittens fargesirkel og andre ripsbusker
Svart og hvit er som yin og yan, men gaar sammen som haand i hanske. Svart og hvit er to utfyllende konstraster, som, hvem vet, ikke ville vaert det samme uten den andre. Noen ganger tror svart og hvit til og med de er samme farge, saa like (men forskjellige) er de. Men de er ikke samme farge, selv om de noen ganger glemmer det.
Saa kommer brun og blir med paa leken. Brun er ogsaa annerledes. Brun leker med baade svart og hvit, men det er ikke til aa se bort i fra at brun og hvit gaar godt i sammen, og matcher langt bedre enn svart og brun. Svart proever aa blande seg bedre, men brun synes det ikke er like lett aa blande seg med svart som med hvit (svart er kanskje litt mye noen ganger? eller kanskje har brun sett Lyset?).
Plutselig er det vanskelig aa vaere svart. Det er vanskelig aa vaere fin svart uten hvit.
Det er da svart kommer paa at svart og hvit er som yin og yan. Selvfoelgelig er de forskjellige, men den ene er aldri helt uten den andre.
Saa kommer brun og blir med paa leken. Brun er ogsaa annerledes. Brun leker med baade svart og hvit, men det er ikke til aa se bort i fra at brun og hvit gaar godt i sammen, og matcher langt bedre enn svart og brun. Svart proever aa blande seg bedre, men brun synes det ikke er like lett aa blande seg med svart som med hvit (svart er kanskje litt mye noen ganger? eller kanskje har brun sett Lyset?).
Plutselig er det vanskelig aa vaere svart. Det er vanskelig aa vaere fin svart uten hvit.
Det er da svart kommer paa at svart og hvit er som yin og yan. Selvfoelgelig er de forskjellige, men den ene er aldri helt uten den andre.
it's the end of the world as we know it (and i feel fine)
Verdens ytterste grense var et fint sted. Vel, kanskje ikke verdens, men tilvaerelsens, iallefall. Stjernehimmel, tusen farger, blikkstille vann og kjaerlighet i luften. Varme gater og slitne boeker. Vaarburg.
Hun var klar for en ny start igjen (som hun alltid ble rundt mai-tider). Nye impulser, frihet, ingen bekymringer. Ingenting som heter eksamen, iallefall. Det var alltid slik, at ting ble litt halvveis i mai. Nok en gang paa tide aa snu paa uungaaelighetene. Frihet. Hvorfor ville man alltid ha denne Friheten, naar kjedsomheten den medfoerer uansett er total? Bah. Saa mange tanker. Livet var jo lagd for aa leves.
Litt synd, kombinasjonen med mai, og det faktum at Norge slett ikke er som Russland, - man kan ikke kjoepe seg til alt, saerdeles ikke gode eksamenskarakterer. Eller, synd var det vel egentlig ikke. Alt var vel egentlig som det maatte vaere, i den vesle bobla, mens verden utenfor nok en gang ikke ville staa til Paaske.
Hun var klar for en ny start igjen (som hun alltid ble rundt mai-tider). Nye impulser, frihet, ingen bekymringer. Ingenting som heter eksamen, iallefall. Det var alltid slik, at ting ble litt halvveis i mai. Nok en gang paa tide aa snu paa uungaaelighetene. Frihet. Hvorfor ville man alltid ha denne Friheten, naar kjedsomheten den medfoerer uansett er total? Bah. Saa mange tanker. Livet var jo lagd for aa leves.
Litt synd, kombinasjonen med mai, og det faktum at Norge slett ikke er som Russland, - man kan ikke kjoepe seg til alt, saerdeles ikke gode eksamenskarakterer. Eller, synd var det vel egentlig ikke. Alt var vel egentlig som det maatte vaere, i den vesle bobla, mens verden utenfor nok en gang ikke ville staa til Paaske.